Betenkning om veiledende satser for en kurators arbeid

På oppdrag av styret i Norsk kuratorforening har jeg formulert noen momenter vi må ta i betraktning i vårt videre arbeid med å lage veiledende satser for en kurators arbeid. Dette er ikke å anses for en anbefaling eller en utredelse, men en betenkning. Denne betenkningen er med andre ord langt fra komplett.
Oppgaver kuratorer vanligvis blir gitt i kunstoffentligheten er:

  • kuratere utstillinger, seminar o.a.
  • skrive bestillingstekster
  • holde forelesninger
  • delta i paneldebatter

For tre av disse fire oppgavene finnes i dag allerede opptråkkede stier i forhold til honorering, gjennom for eksempel ulike forfatterforeninger. Det er for en kurators hovedarbeid, det å kuratere, det per i dag ikke finnes anbefalte satser. Betalingen blir ofte tilfeldig, og oftest på bestillers økonomiske premisser.

Da skribentvirksomhet ikke nødvendigvis er en kurators hovedgeskjeft og vil kreve en god del mer arbeid enn for en profesjonell fagforfattere, kan vi vurdere om anbefalte satser for kuratorer bør ligge noe over fastsatte honorarsatser for faglitterære forfattere.

Da vi kan anta at det å presentere muntlig ligger tettere opp til en kurators hovedgeskjeft enn skribentaktivitet, kan allerede fastsatte honorarsatser fra forfatterfeltet benyttes til å fastsatte honorarsatser for forelesninger og paneldebatter.
Det er i hovedsak i de tilfeller der en institusjon/annen oppdragsgiver kontakter en kurator for å få utført et kuratorisk arbeid at det trengs retningslinjer. I dette arbeidet vil en eller flere av de tre andre oppgavene inngå (skrive tekst, forelese, delta i debatter).

To mulige modeller:

”prosentmodellen”
Ethvert prosjekt (utstilling, seminar o.a.) vil ha en budsjettramme. Rammen vil variere med prosjektets størrelse, og en måte å fastsette en kurators betaling på vil være å anbefale en viss prosent av budsjettrammen. Denne bør overstige kompensasjon for rent praktisk arbeid, og reflektere en kompensasjon for det som på engelsk kalles ”intellectual property”. Det betyr at prosentsatsen bør ligge over den anbefaling for eksempel KORO har i forhold til sine konsulenter der det ikke kreves kuratoriske betenkninger formidlet til offentligheten på samme måte som for den type kuratorvirksomhet vi her forsøker å finne økonomisk bærekraftige løsninger for.

Faren med prosentsats av budsjettrammen er dersom kurator er hyret av en ikke-transparent institusjon/oppdragsgiver som unnlater å informere om den totale rammen for prosjektet eller at totalbudsjettet ikke er utarbeidet på det tidspunktet kurator hyres. Denne modellen vil følge den samme økonomiske utviklingen som finnes innenfor kunstfeltet, der vi vet at premissene kan variere avhengig av økonomiske konjunkturer og kulturpolitikk.

”momentmodellen”
Dersom man ikke benytter seg av en prosentdel av budsjettrammen vil man måtte utarbeide en modell basert på en rekke variabler, slik som om det er snakk om en gruppeutstilling eller separatutstilling, en utstillings varighet, eller andre faktiske og målbare forhold. Som vi vet fra erfaring er dette størrelser som ikke nødvendigvis er bestemt ved inngåelse av kontrakt, og som kan endre seg etter ønske fra både institusjon/oppdragsgiver og etter ønske fra kurator. Den praktiske delen av den kuratoriske prosessen i møte med institusjon/oppdragsgiver er en forhandlingsprosess som avsluttes første ved prosjektets avslutning.

Faren ved å utarbeide en slik modell er at det vil være vanskelig å definere de variabler vi trenger for å både sikre en kurators honorar og at det blir en bruksvennlig modell. Man må passe på at denne modellen fanger opp prisøkning, og man kan bestemme seg for å benytte en indeksregulering av disse satsene hvert år, og dermed følger generell prisutvikling i samfunnet.

Det vil antagelig ikke være mulig å lage et vanntett system, men det vil være mulig å lage forslag til en grunnkontrakt kuratorer kan benytte seg av der det er flere mulige modeller å velge mellom. På samme måte som man på en standard arbeidskontrakt har mulighet for å krysse av om kontrakten gjelder fast stilling eller tidsavgrenset stilling og hvor mange prosent en gitt stilling har (og andre variabler), vil en kuratorkontrakt for eksempel kunne ha mulighet for å krysse av en ”prosentmodell” eller en ”momentmodell”, der hvert moment utløser en fastsatt betaling.

I tillegg til betaling av honorar bør det i denne kontrakten defineres andre punkt som tar for seg andre deler av samarbeidet, slik som kunstnerhonorarer, ansvarsfordeling, kunngjøringer, taushetsplikt etc.
ASK 02/12