Kuratorarkivet

Retningslinjer: Hvordan arkivere for et bidragsbasert arkiv

Vi har valgt det som kalles en hybrid arkivmodell for Kuratorarkivet. Det betyr at alle kuratorer bidrar med sin egen samling for å bygge arkivet. Et slikt medvirkende arkiv muliggjør et åpent og variert arkivnettverk med rom for mange typer kuratorisk praksis og et mangfold av stemmer og historier. Gjennom bidrag fra Norsk kuratorforenings medlemmer vil Kuratorarkivet samle og registrere kuratorprosjekter som er en del av historien og dagens kuratoriske praksis i Norge og Sápmi.

For å etablere et system i de mange bidragene har vi utviklet praktiske retningslinjer for kuratorisk arkivering. Disse er utformet som en Excel-mal med lister over hva som kan arkiveres i hvert prosjekt. Malen er et fleksibelt arbeidsverktøy som gjelder både for frilansere og institusjonskuratorer. Retningslinjene som presenteres er ikke endelige, og vi håper dere som medlemmer vil hjelpe oss med å utvikle listene etter hvert som dere begynner å bruke dem.

Kuratorarkivets retningslinjer er utarbeidet som et regneark i Microsoft Excel. Denne malen lister opp alle kategoriene man kan sortere praksisen sin under.

• Kategoriene er: utstillinger, kunstnere, kunstverk, kuratorer, utstillingssteder, prosjekter, arrangementer, tekster, publikasjoner, småtrykk, anmeldelser/presse, merch, samlinger, kontakter.

• Med utgangspunkt i disse kategoriene vil man kunne liste opp de fleste elementer et kuratorisk prosjekt består av.

• Under hver kategori finnes flere registreringsfelt. Alle registreringsfelt merket med stjerne [*] er også en kategori.

• Alle kategorier kan lenkes til hverandre.

Den hybride arkivmodellen baserer seg  på at alle kuratorer selv arkiverer sin praksis innenfor det samme systemet. Kuratorarkivet er ment å være et arbeidsverktøy som er tilgjengelig og enkelt å håndtere for de fleste. I første omgang ber vi dere altså om å lagre dokumentasjon i egne mapper på egen datamaskin, og lage en oversikt i form av lister i Excel.

⇣ Last ned mal og eksempler her (PDF)
⇣ Last ned mal og eksempler her (Excel)

Når vi har utviklet den digitale infrastrukturen for Kuratorarkivet vil det bli mulig å laste opp alle mappene til arkivet. Deretter gjør hybridmodellen det mulig å kartlegge en rekke forbindelser mellom hver kurators samling (samme kunstnere, utstillingssteder, tematikker, teoretikere etc.) gjennom historien til kuratorpraksis i Norge og Sápmi.

Arkivmodell: Det hybride arkivet (topologi)

Et arkivs topologi er måten det er strukturert og konfigurert på. Dette inkluderer arkivets interne logikk av koblingspunkter – hvordan man setter opp forbindelser mellom ulike samlinger. Topologien er avgjørende for hvordan arkivet brukes og leses.

Et arkiv kan struktureres på mange måter, og hvert system har sine fordeler og ulemper. Noen fungerer bedre i enkelte tilfeller, særlig når det kommer til grad av tilkoblinger. Den valgte topologien må ta hensyn til størrelsen og omfanget av arkivet, så vel som til målet med det. Logisk arkivtopologi (i motsetning til fysisk arkivtopologi) er litt abstrakt og strategisk. Den refererer til den konseptuelle forståelsen av hvordan og hvorfor arkivet er strukturert som det er; oppsettet og hvordan informasjonen flyter gjennom det.

Vi har valgt det som kalles en hybrid arkivmodell. Denne topologien gjør det mulig å skalere arkivet etter tilgjengelige ressurser. De mange stemmene og historiene bygger opp et mangfoldig og inkluderende arkiv som utfordrer en klassisk, kanonbasert arkivpraksis. Det hybride arkivets innhold og samling er dynamisk og basert på hva bidragsyterne velger å laste opp til arkivet. Arkivet kartlegger så forbindelsene mellom utstillinger, kunstnere, konsepter og andre elementer, og tar høyde for at nettverket av forbindelser hele tiden er i endring. 

Ettersom den pågående utvidelsen av kategorier og felt vil gjelde retrospektivt på eksisterende arkiverte prosjekter, vil denne arkivmodellen synliggjøre historisk stratifisering innenfor kuratorisk praksis, og derfor gi mulighet for økt forståelse for utviklingen av kuratorarbeid på tvers av tid og kontekster.

Illustrasjonene viser hvordan det er mulig å sette opp en rekke ulike forbindelser mellom ulike arkivelementer på flere nivåer. Med en hybrid arkivmodell for Kuratorarkivet kan alle kuratorer bidra med sin egen samling for å bygge arkivet. Det er et arkiv basert på medvirkning med et mangfold av stemmer og historier. Denne arkivmodellen kan romme mange sider av kuratorisk praksis og tydeliggjør forbindelsene i en nettverksmodell. Under, fra venstre: «Tree Archive Topology», «Mesh Archive Topology», «Hybrid Archive Topology».

Bakgrunn for Kuratorarkivet

Siden oppstarten av Norsk Kuratorforening i 2011 har foreningen hatt som mål å etablere et kuratorarkiv.

I perioden 2011-2015 gjennomførte kuratorene Anne Szefer Karlsen og Geir Haraldseth en mulighetsstudie på oppdrag fra Norsk Kuratorforening. Studien tok utgangspunkt i internasjonale, eksisterende kuratoriske arkiver og samlinger. I en rapport fra 2015 beskriver Szefer Karlsen og Haraldseth ulike modeller for arkivering og diskuterer spørsmål knyttet til et digitalt versus et fysisk kuratorarkiv. De foreslo tre mulige modeller for et kuratorarkiv i Norge: et samarbeid med Nasjonalbiblioteket, et samarbeid med Kunstakademiets bibliotek i Bergen (nå en del av Universitetsbiblioteket i Bergen) eller en modell hvor Norsk Kuratorforening forvalter selve arkivet. Les Szefer Karlsen og Haraldseths rapport her.

I etterkant av rapporten fra 2015 besluttet styret i Norsk Kuratorforening å jobbe for å etablere et samarbeid med Universitetsbiblioteket i Bergen. Dette er et naturlig sted å utvikle et forskningsmiljø på feltet, da Universitetet i Bergen er den eneste utdanningsinstitusjonen i Norge som tilbyr en utdannelse innen kuratorisk praksis (mastergradsprogram på institutt for kunst, musikk og design). 

Før man kunne gå videre med sementeringen av samarbeidet og avklaringer rundt administrasjon og forvaltning, så styret i Norsk Kuratorforening et behov for å konkretisere hva Kuratorarkivet skulle inneholde, hva slags arkivmateriale som skulle innsamles og hvordan dette skulle struktureres. 

Et nytt forprosjekt, støttet av Kulturdirektoratet, ble initiert i 2019. Kurator Martina Petrelli fikk i oppdrag å undersøke hvordan kuratorer, både innenfor institusjoner og frilansere, arkiverer sin praksis i Norge i dag. Basert på dette foreslo Petrelli en hybrid arkivmodell og utviklet et sett med retningslinjer for arkivering. Les Petrellis rapport 2019–2020 her.

Den videre prosessen for Kuratorarkivet

• Forbedre retningslinjene basert på tilbakemeldinger og pilotprosjekter.

• Avklare juridiske og etiske aspekter ved arkiveringen.

• Utvikle infrastruktur for å digitalt kunne huse arkivet. 

• Utvikle presentasjonen av forbindelsene mellom de ulike kuratorenes arkiv.

• Gjøre arkivet offentlig tilgjengelig for forskere.